Kamerabransjen har gjennom mer enn 100 år drevet med kjønnsbasert markedsføring. Forskere bekrefter inntrykket mange av oss har om at bransjen frir annerledes til kvinner enn til menn. Norsk Folkemuseum inviterer til debatt.
Norsk Folkemuseum på Bygdøy i Oslo innbyr til «kaffepreik» 29. januar 2025 om det som museet kaller kjønnet markedsføring av kameraer overfor norske amatørfotografer. I disse kaffeprat-samtalene løfter museets forskere fram ny aktuell forskning innenfor Norsk Folkemuseums kunnskapsområder, samlinger og utstillinger.
Historiker og konservator Anja Hysvær Langgåt ved Norsk Folkemuseum har i mange år forsket på fotohistorie. Ikke minst har hun fordypet seg i markedsføringen av kameraer til norske amatørfotografer i perioden 1965 til 1975. Hennes forskningsresultater er noe av det som blir tema for kaffepraten.
Den store Kodak-debatten
Det var i den nevnte perioden, nærmere bestemt i 1965, at den berømte (eller beryktede) annonsen med overskriften «Hurra! Mor er blitt fotograf…» dukket opp her til lands, blant annet i A-Magasinet til Aftenposten og i ukeblader.
Noen av dem som er gamle nok – gjelder nok ikke meg, som bare var 13 år den gang – husker kanskje oppstyret som annonsen vakte.
I datidens mediebilde var Rolf Kirkvaag – mest kjent som NRK-kjendis – blant dem som harselerte med annonsen. Reklame-frasen «Hurra! Mor er blitt fotograf…» ble i mediedebatten som fulgte omskrevet til «Så enkelt at selv mor kan klare det». Vel å merke ikke av Kodak selv, men av pressen. Det var angivelig Asker og Bærum Budstikke som publiserte den kjønnsdiskriminerende formulering som Kodak urettmessig fikk ansvaret for.
Formuleringen ble altså aldri brukt av Kodak selv. Tvert imot viste Kodak til at selskapet i tillegg til henvisningen til mor også hadde benyttet slagordet «Hurra! Far er blitt fotograf…». Budskapet skulle være at Kodak Instamatic-kameraene med sine nye filmkassetter var så enkle å bruke at alle nå kunne fotografere. Helt uavhengig av fotografens kjønn.
Men budskapet ble altså tolket litt annerledes. Kanskje ikke så rart, for kamerabransjens markeds(for)førere hadde allerede i mange tiår markedsført teknologien sin ulikt mot kvinner og menn. Derav begrepene nevnt ovenfor: Kodak-jente versus Pentax-gutt. Kodak spilte på sine kameraers brukervennlighet, som skulle gjøre dem særdeles velegnet for kvinnelige fotografer. Kameraprodusenter som Pentax spilte derimot mer på sine kameraers teknologiske fortrinn og rettet reklamen mye mer åpenbart mot menn.
Mor er familiefotografen
Budskapet til kvinnene var basert på deres familiære plikter, herunder å sikre gode minner fra familiens gjøren og laden til hverdags og fest – og ikke minst ferieminner. Mens kamerabransjens markedsføring overfor den mannlige delen av befolkningen i større grad spilte på menns angivelig større teknologiske interesse – og kompetanse.
Nå skal jeg medgi at bildet av Pentax som et selskap som primært spilte på teknologiske fordeler, ikke ser ut til å stemme helt. Jeg har tittet litt på noen gamle Pentax-reklamefilmer fra 1960-tallet, gjengitt på YouTube. Flere av filmene har riktignok kvinner i hovedrollen. Men ikke som ansvarlige husmødre. Mer som vimsekopper – med kamera. Det blir kanskje ikke mindre kjønnsladet av dét…?
Kjønnsbalansen mangler fortsatt
Kameranytt.no har for lengst fastslått at kamerabransjen fortsatt henger litt bakpå i sin demonstrasjon av forståelsen av likestilling mellom kjønnene. For eksempel tillot jeg meg i 2017 å påtale kamerabransjens åpenbare problem med å finne fram til dyktige kvinnelige fotografer i utvelgelsen av såkalte «ambassadører» til å representere kameraprodusentene utad.
LES OGSÅ: Kan ikke kvinner fotografere?
For eksempel presenterte Nikon 32 ambassadører i Asia for sitt nye flaggskip, Nikon D850. Alle mannlige. Joda, det finnes kvinnelige kamera-ambassadører også, blant annet i Norge. Men de utgjør som oftest et mindretall.
Kaffeprat på Bygdøy
Innbydelsen til Kodak-kaffepreiken på Norsk Folkemuseum i Oslo finner du her. Kanskje det dukker opp noen synspunkter der på hvordan kamerabransjens markedsføring mot menn og kvinner er i dag? Er det blitt noe bedre siden mor ble fotograf i 1965?
